Underlig spill om automater

Dagsavisen – 19.04.2007: Når automatene blir fjernet, vil plutselig ordførere bestemme om Norsk Tipping skal få plassere sine automater i kommunen, skriver Odd E. Rambøl.

Det er forunderlig hvor kort hukommelse enkelte politikere har når det passer. I 1999 fremmet regjeringen Bondevik et forslag om innstramninger i spillebransjen, særlig viktig var et forslag om typegodkjennelser av pengespillautomater.

Regjeringen ønsket å fjerne de mest aggressive automatene, dvs. de automatene som skapte mest spilleavhengighet. Et enstemmig Storting overkjørte imidlertid regjeringen; sendte forslaget i retur med instruksen: det skal ikke gjennomføres tiltak som reduserer organisasjonenes spilleinntekter.
Året etter fremmet regjeringen Stoltenberg et forslag i tråd med påleggene fra Stortinget, eneste innstramning var at man innførte 18 års aldersgrense. Med unntak av Frp, som hele tiden har foreslått en enda mer liberal lov, sluttet alle partier opp om regjeringens forslag.

I 2002 fremmet SV et privat lovforslag om innstramninger i automatvirksomheten. Statsråd Valgerd Svarstad Haugland sa da at departementet i løpet av kort tid ville legge fram et nytt lovforslag – SV trakk derfor forslaget.
Våren 2003 fremmet Svarstad Haugland et lovforslag som ville gi Norsk Tipping enerett til å drive pengespillautomater i Norge. Overskuddet fra virksomheten skulle fortsatt gå til de frivillige organisasjonene. Dette forslaget hadde departementet kommet fram til i samarbeid med de organisasjonene som hadde vesentlige deler av sine spilleinntekter fra automatene, bl.a. Røde Kors, Redningsselskapet og Norges Idrettsforbund.

Forslaget innebar at alle pengespillautomater skulle fjernes fra dagligvareforretninger, utesteder, kiosker m.m. – og samles i egne spillehaller drevet av Norsk Tipping. Aggressive automater skulle fjernes – spillerne bruke spillekort, og automatene skulle kobles online slik at det kunne settes en grense for hvor mye den enkelte spilte for. Dette forslaget fikk bred støtte i Stortinget. Bortsett fra Frp, roste de øvrige partiene Svarstad Haugland og organisasjonene for at de hadde kommet fram til en omforent løsning.

De private spilleentreprenørene mente Stortingets vedtak var ulovlig og reiste sak. Nå foreligger det endelig en rettskraftig dom fra EFTA-domstolen. Staten fikk medhold; det aksepteres at Norsk Tipping får monopol på driften av pengespillautomater i Norge. Det var meningen at Norsk Tipping skulle starte sin automatdrift i 2004, automater ble innkjøpt, men utsettingen måtte stilles i bero på grunn av rettssakene. Regjeringen Bondevik la ingen restriksjoner på automatdriften fra 2003 til 2005. Da rettssakene trakk ut i tid, innførte Regjeringen Stoltenberg seddelforbud og nattstengning, noe som har redusert omsetningen med 40 prosent.

Men nå, når automatene blir fjernet fra utesteder, kjøpesentre m.m. – nå vil plutselig en rekke ordførere bestemme om Norsk Tipping skal få plassere sine automater i deres kommune. Mens det var automater «på hvert hjørne» og det var svak kontroll med automatene, ble det ikke reist krav om kommunal vetorett. Men når man nå vil gjennomføre det restriktive og kontrollerte opplegget som ble avtalt mellom statsråd Svarstad Haugland og organisasjonene – da kommer protestene.

Dette er et merkelig utspill, for dersom man er redd for at Norsk Tippings nye automater fører til spilleavhengighet, så vil neppe plassering i nabokommunen være «redningen» for de spilleavhengige. Å protestere nå – for å torpedere en avtale mellom departementet og organisasjonene, en avtale som i Stortinget ble rost opp i skyene fra Høyre til SV – er et klart avtalebrudd i forhold til de frivillige organisasjonene som i sin tid gikk med på denne avtalen – og som lojalt har støttet den.

Dersom man ønsket å forby automater så hadde dette juridisk vært en kurant sak, stridsspørsmålet i retten var om man kunne gi Norsk Tipping monopol. Ingen har bestridt at den norske stat, om den vil, kan forby alle spilleautomater. Man kunne også overlatt avgjørelsen om utplassering til den enkelte kommune, så lenge man behandlet offentlige og private aktører likt.

Uansett hvilken holdning man har til spilleautomatene, er det forståelig at organisasjonene opplever dette som et avtalebrudd. Gjennom forhandlinger med kulturminister Valgerd Svarstad Haugland kom de fram til en avtale – en avtale som ble rost – og fikk bred tilslutning i Stortinget. Nå vil altså politikere fra partier som varmt støttet avtalen, bryte avtalen.

Direkte underlig blir det når enkelte politikere og aviser forsøker å knytte denne avtalen til kulturminister Trond Giske – og omtaler Norsk Tippings automater som «Giske-automatene». Denne avtalen ble framforhandlet av Valgerd Svarstad Haugland, kulturminister i Bondevik II regjeringen – og ble støttet av alle partier fra Høyre til SV.