Ingen vil ha disse spilleautomatene
Norsk Tipping satser på utelivet- som en arena for sine- spillemaskiner. Men få ønsker de nye automatene. Foto: Erlend Aas/Scanpix/arkiv Lars Sponheim, styreleder i Norsk Tipping, mener de nye automatene kan hindre spille-avhengighet. Anne-Karin Kolstad, medlem av Norsk Tippings samfunnspanel, mener de nye automatene ikke har virket etter hensikten.
Avisen Vårt Land kunne allerede i februar- i fjor fortelle at 48 norske kommuner ikke ville ha de «snille»- spilleautomatene fra Norsk Tipping på skjenke-steder.
Dagsavisen meldte i går Norsk Tipping nå satser tungt på utelivet som en arena for de nye spillmaskinene.
Ifølge styreleder i Norsk Tipping, Lars Sponheim, vil spilleautomatene passe perfekt inn i utelivet. Ikke bare er det et stort marked, men automatene virker- også preventivt på spilleavhengighet fordi de metter spill-behovet på en forsvarlig måte, uttalte Sponheim til Dagsavisen.
– Preventivt. Sponheims påstand er at folk blir avhengige av nettspill i stedet for å kutte helt ut når automatene ikke er tilgjengelige.
Dette samsvarer ikke med opplevelsen til Lill Tove Bergmo,- leder i Pårørende til Spille-avhengige (PTS).
– Av de henvendelsene vi får av folk som er avhengige av nettspilling, har veldig få en -tidligere historie med automatavhengighet. I tillegg har de fleste vi kjenner til som har fått hjelp av automatforbudet, heller ikke -begynt med nettspill. Å si at de nye maskinene er preventive er veldig store ord, mener hun.
– At man har en grense på 400 kroner dagen på sitt personlige spillekort, virker heller som en «trigger» som vedlikeholder avhengigheten. Dessuten vet vi at spillerne låner andres kort for å spille mer, sier Bergmo.
Bortfall av inntekter. Norsk Tipping ønsker å utplassere 7.000 nye automater, hvorav 2.000 på skjenkesteder.
Målet om å klare dette i 2009 ble ikke nådd – kun 2.100 automater er kommet ut, melder NTB.
Bergmo mener myndighetene ikke er på linje med lokaldemokratiet når de forsøker å utplassere spilleautomatene mot kommunenes vilje.
– Det kan virke som en slags interessekollisjon når Sponheim opererer på oppdrag fra Stortinget og vi samtidig vet om den enorme, nasjonale motstanden mot spilleautomater. Men dessverre- kan ingen kommuner hindre en pubeier i å ta inn -automatene, sier hun.
– Det er akkurat dette vi har fryktet. For bak Norsk Tipping står Kultur-Norge og forventer inntekter fra automatene. De har jo mistet millioner etter at vi fikk forbud mot de gamle automatene i 2007. Spørsmålet er når de begynner å merke bortfallet av inntektene. Hva gjør de da? Beslutningstakere kan når som helst endre de strenge reguleringene på automatene. Da kan plutselig automatene bli langt farligere, advarer Bergmo.
Frykter nye spill. Anne-Karin Kolstad, generalsekretær i Actis og nyvalgt medlem av Norsk Tippings samfunnspanel, deler Bergmos bekymring.
– De nye spilleautomatene har ikke slått til slik som Kulturdepartementet håpet. Det betyr at Norsk Tipping kan komme til å lempe på de strenge reglene for automatene, eller komme med nye spill for å få mer penger til fordeling. Å gjøre det kan være begynnelsen på slutten av tippemonopolet, sier hun til actis.no.
Inntil videre kan det virke som om verken kommuner eller uteliv vil ha de «snille» maskinene. Mens aktører i utelivsbransjen ser på automatene som ufarlige, tror derimot Bergmo i PTS at folk flest har innsett faren ved spilleautomater.
– Kunnskapen om spilleavhengighet er stor i dette landet. Folk kjenner til tragediene som ofte følger i kjølvannet og ingen ønsker det. Effekten av forbudet mot de gamle automatene har vært enorm. Henvendelsene til oss stupte etter 2007. Det har hatt en ufattelig god effekt og det tror jeg folk ser. Derfor vil man ikke ha de nye automatene heller, hevder hun. Pårørende til spille-avhengige frykter nye -rs lave -popularitet vil bety slappere -regulering og mer aggressiv satsing.
